Jeg fikk stamnavn i 2004, og fikk føste kull i 2005. Det var Hellig Birma jeg hadde oppdrett på, og jeg hadde tilsammen 5 birmakull. Min første sibir fikk jeg i 2006 og hun smeltet meg umiddelbart. Hun var en skikkelig rampete sibirsk røver, men så snill og kosete og hele familien elsket henne. Vårt første sibirkattkull kom i 2007 og så langt har vi hatt 19 sibirkattkull i oppdrettet.

Når man driver avl noen år så opplever man både opp- og nedturer, men så langt har vi heldigvis hatt mange flere gleder enn vonde og vanskelige øyeblikk. I dag opplever vi dessverre et av de vanskelige øyeblikkene. En av de tunge stundene der sorgen river i hjertet og skyldfølelsen sliter i sjelen. Spørsmålene surrer rundt i hodet: “Hva kunne jeg ha gjort?”, “hvorfor ble det sånn?”, “burde jeg ha visst?”. Det finnes dessverre ingen svar på disse spørsmålene pr i dag.

I dag mistet vi vår vakreste lille (N)Solstorms Hocus Pocus Pocahontas av mystiske grunner.


Bertil hadde ønsket seg en sibir i årevis, og hans store drøm var en skilpaddejente etter Magda. Når Magda fikk sitt kull ble det snart bestemt at Bertil skulle få Pocahontas i fødselsdagsgave av kona Maud. Hun fikk tilnavnet hjärtet av sine nye eiere. Bertil og Maud er to utrolig koselige mennesker som jeg har kjent i mange år via kattemiljøet og katteutstilling. Begge to er dommere, så man møter dem ganske ofte. Det var også sånn de hadde møtt Magda og forelsket seg i henne.


Pocahontas var tidlig en lovende kattunge. Kanskje best i kullet? Jeg beholdt hennes bror Sheldor på fòr, Pocahontas ble solgt til avl/utstilling og broren Leonard ble solgt som kosekatt. Alle kattene utviklet seg normalt og var friske og fine hele oppveksten.

Hva som skjedde etterpå vet jeg ikke. Ingen vet. Pocahontas flyttet inn i en stor gjeng med dyr og følte seg raskt hjemme. Hun var husse og mattes knekatt, og var aldri redd hundene. Hun var sosial, kosete, glad og pigg, men det skjedde likevel noe med henne. Utviklingen stoppet og hun vokste ikke normalt. Tester ble tatt uten at de kunne påvise noen sykdom. Bertil og Maud prøvde ulike typer fòr og dietter, men Pocahontas ville ikke vokse og utvikle seg normalt.

Til slutt tok de det tunge valget å la lillepus slippe. Kjære Maud og Bertil, jeg er så lei for at drømmekatten deres ble et mareritt. En Mardröm. Det var ikke sånn det skulle bli. Jeg vet at dere har gjort alt for henne. Sannsynligvis mer enn jeg selv ville ha gjort. Heldigvis hadde hun et godt liv så lenge hun levde, og fikk dø med verdighet. Det er jeg utrolig glad for. Takk smiley