Møt Zeya og Samara. De er to jenter fra mitt første sibirkattkull som så dagens lys for 10 år siden. Zeya ble egentlig satt på for, men av forskjellige grunner ble det ikke til at hun fikk noe kull. Istedenfor fikk søstrene leve livets glade dager sammen som lykkelige kastrater.
Jeg syns det er så artig å se de små søte etter så lang tid. Tenk at det har gått hele 10 år! May-Lill sier at de er snille og kosete begge to. Samara er tøffere psykisk enn Zeya og har et beskytterinstinkt. Så når de fikk seg hund ville Samara gjerne jage den bort. Men etterhvert ble de venner, og i dag er de som en stor familie på to katter og to hunder.
Zeya er utbryterdronningen, og som så mange sibirer åpner hun dører. det gjør jo matmor og matfar litt nervøse, men heldigvis svarer hun når de roper på henne så hun er lett å finne selv om hun er ute en sving 
Tusen takk May-Lill, for ti år med tilbakemeldinger og oppdateringer. Du er et funn 
Denne oppdateringen var kjempekoselig. Jeg er så utrolig takknemlig for både Zeya og Samara. To vakre søstre jeg kjøpte hvor Zeya var på fór. Nå ble det ikke sånn at det ble kull, men jeg vil likevel takke deg Sissel for to herlige jenter som vi har hatt og har masse glede av. Sibirer har er helt spesielt lynne og det har vi lært oss og kjenne. Zeya har jo en typisk sibirpels som vi må stelle ofte, men heldigvis er hun glad i stell. Samara liker veldig godt kos, men hater børsten. Heldig for henne at hun har en mer tynnere pels. Det er fantastisk å se utbryterdronninga vår. For hun har sommerpels på sommeren og så er hun skikkelig skodd for vinteren. I sine unge år hadde hun vinterpels på sommeren og var tynn og trasig på vinteren. Men i dag er hun rett og fin. Takk Sissel for jentene.