Tirsdag tok vi den lange turen til Arlanda for Leo skulle komme fra Warsawa på onsdag. Vi sjekka tog for Solo, men det ble alt for vanskelig og tungvindt så jeg valgte til slutt å kjøre. Jeg sa til Solo at jeg ikke orka å kjøre hele veien i ett jafs, så vi valgte å overnatte på en natt i Enånge. Jeg fikk anbefalt noe som het Enångers Bed & Breakfast og bestilte rom der.

Vi ble begge litt lattermild når vi kom fram, for dette lille huset var det som møtte oss smiley


Men når vi kom inn på rommet ble vi både letta og glad for det var et svært hyggelig og hjemmekoselig rom med en sjarmerende blanding av nytt og gammelt. Huset var fra århundreskiftet, så det er ca 120 år. Det gamle preget var absolutt tatt vare på, men med moderne luksus som en god seng, TV og internett. Solo ble vel spesielt glad for som afrikaner med relativt kort fartstid i Europa tror jeg han hadde vel nesten forventa seg madrass på gulvet når han så den enkle utsiden smiley


På onsdags morgen var det frokost klokken 8 og da møtte vi vertskapet for første gang. De hadde også en søt hund. Vi var de eneste som overnatta, så frokosten ble innatt i en stille, rolig, intim og hjemmekoselig affære med kun oss 4 til bords. Etter frokost valgte jeg å slappe av litt til før vi kjørte de siste 2.5 timene til Arlanda.


Rett over veien sto Enånges gamla kyrka. Jeg er jo veldig glad i gamle kirker og kirkekunst så jeg skulle gjerne ha besøkt den, men delvis på grunn av tidspress og delvis på grunn at at den sannsynligvis var stengt på grunn av oppussing beundret jeg den bare fra utsiden. Jeg fikk i hvert fall tatt noen bilder.


Litt før ett var vi på flyplassen for å møte Pavel som kom med Leo. Han har som jobb å frakte dyr rundt i Europa, og i tillegg driver de oppdrett av katt. Han hadde med seg en borzoi og så vakre Leo da smiley I Norge er det ikke lov til å bruke kurerer, men i Sverige er det heldigvis lov. Jeg var kjempefornøyd med lillegutten. Han var tillitsfull og rolig, og malte som en liten traktor fra første sekund.


Når vi hentet Leo hadde han reist 4 timer allerede, og fra Arlanda og hjem er det enda mange timer å kjøre… Jeg tilbød ham do og mat, men han var i utgangspunktet ikke interessert.

På vei hjem stakk vi innom Uppsala for å se etter Afrikansk matbutikk og der møtte vi kamerunere. Da måtte vi innom dem en tur, og der fikk vi servert mat. De var litt usikker på hva en norsk dame spiser av afrikansk mat, så de ropte Solomon litt diskret inn på kjøkkenet for å forhøre seg. Heldigvis spiser jeg det meste, så vi fikk servert pepper soup. Problemet var at det kjøttet de hadde i suppen var mest bein. Kamerunere spiser alt av brusk og marg så bein er snaddermat for dem, men for en staut norsk dame er det ikke noe særlig apetittelig. Etter veiledning fra Solomon de hadde oppi litt kylling slik at jeg også skulle få kjøtt som jeg likte smiley

Familien vi ble kjent med besto av far, mor og to barn. Mor var på jobb så far var hjemme med barna. Det var leggetid så han hadde egentlig fullt opp med å gi dem kveldsmat. Gutten på to var überskjønn, og afrikanske barn er så utrolig tillitsfulle. Han satt på fanget mitt og kjente på huden og håret mitt. Jeg tror han syns en hvit dame var ganske spennende. Med til familien hørte også svigermor som kom til Sverige for å hilse på sitt nye barnebarn. Siden det nå er på vei til å bli borgerkrig i Kamerun har hun blitt “stranded” i Sverige. Det er ikke lett å være en eldre dame når ungene er i en krigssone og man ikke klarer holde kontakt med dem og ikke aner hvor de er og om de er trygg. Hun hadde problemer med å holde tårene tilbake når vi snakket om det, og det er ganske tøfft å forholde seg til.

Vel vel… Mobilen lå til lading så jeg fikk ikke tatt bilde hverken av min nye 2-årige “flamme” eller maten. Men jeg har hentet ned et bilde fra nettet og her er pepper soup. De bruker et spesielt krydder som de kaller njasanga i suppen, og som gir den den spesielt karakteristiske smaken.


Etter besøket hos kamerunerne var det straka vägen hjem. Vi trengte ikke å stoppe for å spise på veien, så vi hadde ingen flere pauser. Det var både jeg og lille Leo glad for. Klokken ett på natta var vi hjemme, og da var det rett i seng for å være høvelig opplagt til jobb dagen derpå.

Nå er alle nye katter på plass for denne gang og jeg håper det blir flere år før jeg trenger å investere på nytt. Mange tror jeg har veldig mange katter, men jeg har faktisk “bare” 7. 4 hjemme, og 3 hos forvert. Jeg skal heller ikke stille mer i år, så nå blir det noen avslappende (og billige!!!) måneder for familien (N)Solstorms smiley