Når jeg først begynte med oppdrett satte jeg og en venninne vår stolthet og ære i å informere og å dele alt vi opplevde på godt og vondt. Vi diskuterte erfarne oppdretteres tilbakeholdenhet opp og i mente. Hvorfor ville de ikke hjelpe oss nye mer? Hvorfor måtte vi nye finne opp kruttet på nytt? Hvorfor ville ikke de ikke dele avlsmateriale med oss? Hvorfor restriksjoner? Vi var veldig frustrerte over det hele husker jeg.

Vi leste en artikkel som heter “Omerta – The breeders’ code of silence”, som er veldig god, men som jeg skjønner nå, er veldig satt på spissen. Det er ikke sånn at alle som vinner på utstilling er dårlige oppdrettere som ikke bryr seg om helse. Og det er ikke sånn at oppdrettere ikke bryr seg om å teste katter de har lagt mye penger i. Jeg syns sibiroppdrettere generelt er flinke til å teste sine katter for arvelige sykdommer.

Nå har jeg holdt på med oppdrett i 15 år har jeg har blitt en av de oppdrettere som er litt tilbakeholden. Men på hva? Og hvorfor? Jeg er ikke tilbakeholden angående helse og i forhold til testing. Jeg har så langt vært heldig med mine katter, og har ikke hatt mye helseproblemer. Jeg tester for det meste og mine testresultater er stort sett offentlige. Jeg har derimot valgt å være mer tilbakeholdende på å dele mine katter med andre oppdrettere. Hvorfor? Jo, rett og slett fordi man har lært litt av hvert den harde veien.

Jeg har angret på noen av mine salg, og jeg har absolutt angret på noen utlån av hannkatt. For at folk er god til å smiske når de ønsker noe fra deg er det ingen tvil om. Nå er det sånn at jeg har en klar formening om hva jeg ønsker og hvordan jeg ønsker å gjøre det. Jeg er opptatt av integritet, og jeg vil ikke bidra til en type avl jeg selv ser på som uheldig for rasen. Jeg vil ikke samarbeide med folk som prater meg etter munnen, og som når de har fått det de vil snur på en 10-øring i forhold til holdninger og meninger om avl.

Derfor har jeg bestemt meg for å bare samarbeide med folk jeg kjenner godt, liker og stoler på. Folk som har holdninger i forhold til avl som jeg tror er til det beste for sibirkatten som rase. Jeg er egentlig sterkt imot klikkdannelser og slike “klubber for gjensidig beundring” som i seg selv ikke gagner rasen. Men jeg prøver å bidra til genpoolen med å importere og å eksportere. Av og til dukker det jo også heldigvis også opp en og annen ny oppdretter man føler for å samarbeide med smiley