Lille Sol har blitt fire måneder og jeg har blitt totalt blind for utviklingen hennes. Dette er jo slyngelalderen, og jeg ser bare en spiss nese og store ører, men jeg håper det retter seg etterhvert. Hun har vært “enebarn” en uke her nå, og hun minner meg utrolig mye om bestemor Karma i det selvsikre lynnet sitt. At hun har samme farge som Karma hjelper jo ikke <3 Hun fotfølger meg, og søker mye kontakt. Men det er bare for å slå av en prat, eller leke litt. Hun har absolutt ikke tid til å kose. Hun vil leke, ligge i senga sammen med meg (det er ulovlig, men vi har en hemmelig avtale så lenge Solo ikke har lagt seg 😉 ), hun er veldig opptatt av å smake på maten jeg spiser uansett hvor mange ganger jeg sier nei, og er totalt sjarmerende 24/7.

Nå er hun påmeldt til sin første utstilling og jeg er veldig spent på hva dommerne syns om Sola mi <3