I helgen var jeg på utstilling i Porsgrunn og det ble ei av de koseligste utstillingshelgene på lange tider! Dette var som i gamle dager i Nord-Norge. Tusen takk til alle involverte 🙂

Jeg holdt på å ikke dra for jeg fikk noen uventede utgifter, men da sa Janne: “Neeeeeiiiiii, jeg hadde jo gleda meg masse til å treffe deg igjen!”. Takket være henne kom jeg meg jammen nedover likevel! Det som var uvant var å reise uten Solomon. Vi er jo et skikkelig tospann som gjør alt sammen. Men av og til kan det være godt med en helg på hver vår kant 🙂
Siden jeg reiste alene valgte jeg å ta toget. Fly er jo raskere og greiere, men nå er det så dyrt å reise med katt på fly og 3000 ,- ekstra i billett bare til kattene syns jeg rett og slett var for mye! Dessuten er tog koselig og avslappende. Vi hadde en fin tur nedover til Porsgrunn.
Siden jeg flyttet fra Nord-Norge savner jeg de gode nære vennene mine, og samholdet. Det er et savn å være sammen med skikkelig gode venner på utstilling.

Unni er en av mine beste venner utenom de i Nord-Norge. Jeg har kjent henne så lenge jeg har holdt på med rasekatt. Vi ble kjent via diskusjonsforum for rasekatt lenge før Facebook sin tid. Den gang Unni dreiv på med Abyssiner og jeg holdt på med birma. Vi har opplevd mye sammen på godt og vondt. Ett par av de hyggeligste minnene jeg har med Unni er turen til Riga der hun hentet sin nye avlshann, og turen på utstilling til Tromsø der en av kattene hennes ble JW. Den katten er 11 år nå! 🙂
Britt ble jeg kjent med når jeg flyttet til Harstad. I Harstad og Hålogalandkatten er det et utrolig godt samhold, og vi har vært mye sammen. Vi som var medlemmer besøkte hverandre ofte, diskuterte katt og løste verdensproblemer. Så det er ikke få kopper te jeg har drukket hos Britt. Vi har sittet sammen i styret i Hålogalandkatten, hun har arrangert busstur til Umeå et par ganger, og vi har reist masse på utstilling sammen.

Britt er en av de personene jeg har som forbilde når det gjelder avl. Britt jobber jevnt og trutt med egne linjer samtidig som hun tar inn importer og tilfører avlsbasen nye linjer. I tillegg er hun nøye på å teste kattene for arvelige sykdommer, hun er ærlig og veldig real
Janne ble jeg også kjent med i Hålogalandkatten. Hun holder på med Ragdoll. Vi har vært mye sammen. Pratet, grått, spist nyyyyyydelig mat og drukket vin. Snakket katt, reist på utstilling. Og hun har lært meg om Ragdoll-standard, genetikk og hvitflekkregler.

Jeg og Janne er politisk aktiv og bevisst begge to, og hvis man bare ser på våre diskusjoner på Facebook kan man fort tenke at vi er skikkelig uvenner. Men heldigvis er livet med enn Facebook, og det er lov å være uenig 🙂
En av de tingene jeg og Unni har felles, er at vi elsker god mat. Det Unni er mye flinkere på enn meg er å ikludere folk. På fredag dro dermed kjente og ukjente på restaurant og fikk nydelig mat. Tusen takk Unni 🙂

På kvelden inviterte vi verdens søteste Raymond på et glass vin, og jammen tok han seg tid. Vi satt hos Unni som har devon rex. Den kategorien dømmer ikke Raymond, men når man har vært i miljøet så lenge som oss er det naturlig at det danner seg vennskap på kryss og tvers av raser, kategorier og alt annet. Det er katt og kjærlighet for katt som er viktigst.

Raymond har vært dommer i Fife i 27 år tror jeg. En av de beste dommerne jeg vet om, og helt ærlig en av de viktigste grunnene til at jeg meldte på til utstillingen. Han er profesjonell, seriøs og ærlig. Han er snill med kattene og snill med utstillerne. Han bør egentlig være alles første møte med kattedommere, sammen med Karina Bjuran og noen andre. Da hadde nok flere kommet tilbake. Heldigvis var han Marie og Hearts sitt første møte med utstillingsverden og det er jeg glad for. Marie havnet på en sky, og har aldri kommet ned derfra. Heldigvis 🙂

I tillegg er han en veldig god pedagog, så hvis det er noen som er nye på utstilling bruker jeg alltid å be dem sette seg foran Raymond sitt dommerbord for da kan man lære masse.

Det var en utrolig koselig kveld, så tusen takk Raymond 🙂
Her er jenta til Unni. En utrolig søt devon som jeg er litt “gammeltante” til. Hun skulle hete Xandra, men så la jeg merke til at hun har et hjerte i panne. “Du må jo kalle henne Kardià”, sa jeg. Så nå er navnet hennes Xandra Kardià av Jamas (N)
På lørdag gikk det kjempefint for meg. Jeg hadde med Saga som jeg forgjeves hadde håpet ville få krage. Hun har BIS i full kondisjon, men uten krage kan dommerne fort finne ut at hodet er for lite ifht kroppen eller noe, så jeg var spent. Jeg hadde ønsket meg Raymond og Veikko på begge kattene begge dagene, og det var Veikko som dømte Saga. Heldigvis fikk hun sitt cert, men kom selvfølgelig ikke lenger. Det er helt ok 🙂

Lille Sol var hos Raymond og fikk Ex.1 og NOM. Som to dommere før ham mente Raymond at ørene var litt for dominant og det ser jo jeg også. Mamma Magda har også litt høye ører, mens pappa Leo har super øreplassering. Jeg tror det blir bedre etterhvert.

I panel fikk Sol en stemme fra Veikko. Det er en stemme jeg tar imot med ydmykhet og takk.

Janne hadde bare med en gutt, og han fikk sitt cert. Til nominering ble han slått av en perser (som ble BIS). Det var synd, for på søndag var han sperret (som betyr at han må til Sverige/utlandet for neste cert).

Britt fikk Ex.1 på ungdyret sitt, og CAGCIB (i konkurranse med to andre!) + BIV på sin voksne gutt. Jeg fikk presentere ham for dommeren og det var koselig. Jeg savner å være assistent, men kroppen vil dessverre ikke spille på lag lenger…

Unni fikk Ex.1 og NOM på lille Xandra. I panel fikk hun en stemme.

Med andre ord var vi alle fornøyde med dagen 🙂
Søndagens resultater ble de samme. Saga var hos Yan Rocka Folk, og hans første spørsmål var om Saga hadde hatt kull. “Det trenger hun”, sa han. Jada jeg vet det og jeg er enig, men det har dessverre ikke lyktes. Jeg planlegger å sende henne til Atlas så snart hun har løpetid 🙂

Sol var hos Veikko og han kjente henne igjen fra dagen før. Han syns hun er veldig fin og lovende. Jeg sa til ham at jeg syns at ørene er litt dominerende, men han var ikke helt enig i det. “Hun er jo ung enda”, sa han. Hun ble nominert med følgende kommentar: “Du fpr håpe at en dommer endrer mening, og at det ikke er meg”, sa han.

Dessverre hadde ingen andre dommere endret mening, men heldigvis hadde han heller ikke gjort det. Resultatet ble en stemme 🙂

Janne stilte sin gutt utenfor konkurranse og fikk en super bedømmelse fra Yan. I BIV og NOM kunne hun ikke konkurrere.

Britt fikk gode bedømmelser på begge guttene sine, men denne gangen ble den voksne nr 2.

Vi ble også kjent med en kattungekjøper av Janne, som fikk CAPIB og NOM på gutten sin
Unni fikk Ex.1 og NOM på jenta si, og jammen endte hele rabalderet med BIS! Snakk om glede!
Sibirmiljøet er jo dessverre veldig delt i Norge og jeg er sterk tilhenger av et “blandet miljø”. Med det mener jeg at vi kan godta at det finnes to søskenraser, og at vi samarbeider for å få fram det beste i de ulike rasene. Jeg har alltid sagt at jeg ikke vil ha neva, men det betyr ikke at jeg er imot neva som rase eller neva i stamtavlen. Det jeg er imot er det prosjektet som kalles “clean genealogy”, siden jeg tror dette med å pøse inn foundation i genbasen vil bli en tragedie for sibiravlen på sikt. Nevafolket har kommet langt på kort tid, mens deler av sibirfolket (etter mitt syn) ødelegger og undergraver 30 års avlsarbeid.

Vel, dette er gammelt nytt og en av grunnene til at jeg ikke har mange venner i sibirmiljøet 🙂
Men nevafolket er kjempekoselig og veldig flinke. Jeg møtte denne lille gutten som er polsk import. Jeg ble dødsforelsket. Gratulerer med en nydelig gutt!
Gratulerer også til NO*Anja Beloved Fillipha JW som første norske neva JW og BIS ungdyr (nr 6) på lørdag!!
Til sist noen ord om Grenlandspusen. Jeg må først og fremst takke for et superdupert arrangement. Gode dommere og at dommerønsker ble tatt hensyn til. Hallen var fin, stemningen var god. Vi ble møtt med en liten “karinamus” når vi sjekket inn, katalogen var gratis. Kjøkkenet var bra, maten var god. ALT var pyntet til Halloween. Jeg har satt Grenlandspusen på kalenderen til tross for at det er veldig langt!

Den ENESTE tingen jeg kan sette fingeren på var mangelen på stoler. For min kropp fungerer det ikke, og når man reiser langt tar man med seg minst mulig. Heldigvis fikk jeg “stjålet” en stol allerede på lørdag. Det gjorde nok underverker både for helgen og hele den lange reisen. Ellers kan jeg bare takke klubben og dommerne for et herlig arrangement!
Så kommer vi til det som jeg kaller “litt annet” i overskriften. FI*Lumikissan Nappi var på WCF-utstilling i helgen og fikk Ex.1 og cert 3 – 6 mnd. Jeg aner ikke egentlig hva det betyr, men jeg skal finlese dommerrapporten når jeg “lander” etter helgen. Han er sameid med to andre oppdrettere, og en av de andre eierne stiller ham litt. Han er uansett en lovende gutt og jeg lurer veldig på hvem av mine jenter som skal få møte ham. Jeg har to parringer, og 2 – 3 alternative jenter 🙂
Folk prøver å overtale meg til å melde meg på til Adelkatten, men her er en av grunnene til at jeg ikke gjør det. Gulla venter sitt første kull og er sååååååå stolt av magen sin. Hun ble kjempeglad når jeg kom hjem og ville så gjerne vise fram magen sin. Hun er en av 10 kattunger i sitt kull og dette er hennes første kull. I dag kjente jeg faktisk spark for første gang <3

Planlagte utstillinger framover er SWS og Trønderkatten