Det gikk plutselig opp for meg at jeg hadde 15-års jubileum som oppdretter i August. Jeg fikk stamnavnet mitt i 2004, men det gikk et år før første kull så dagens lys.

Mitt første kull var av rasen Hellig Birma, og etter å ha sett en rødmasket birma på forsiden av Aristokatt (medlemsbladet til NRR), bestemte jeg meg for at jeg skulle ha en rød hunnkatt!

Lite visste jeg om genetikk, så jeg visste ikke at røde hunner ikke vokser på trær. Og spesielt ikke på den tiden siden de røde fargene ble godkjent på birma først i 1990, og kanskje ikke var så veldig populær de første årene. Det var i hvertfall mitt inntrykk.

Dette var jo lenge før Facebook sin tid, så hvordan jeg kom i kontakt med Ketil husker jeg ikke. Men underet skjedde at han hadde en nydelig rød jente tilgjengelig. Dermed ble Ninja min ((Ninja av Khanikatt).

Læringskurven på genetikk ble ganske bratt, for det viste seg at Ninja hadde B-blod. Det er ikke ukomplisert på katt, så her måtte jeg sette meg inn i genetikkens spennende verden.

Jeg skrev også to artikler om temaet. De er på noen måter litt utdatert nå. Blant annet kan man nå teste for bærer av B-blod.

Jeg ville avle på røde birmaer, så vakre Ninja ble parret med en crème gutt som het Domino. Det ble et nydelig rødt kull. Den eneste jenta beholdt jeg, men jeg syns ikke typen var bra nok, så hun levde sine siste dager som elsket kjæledyr hos mormor

B-kullet ble født få dager etter første kullet. Alle disse ble solgt til kos, men jeg må nevne mamma Ariel som var ei fantastisk god mor. Her er hun sammen med både A og B-kullet

Jeg eg min egen avlshann i 2005. Kjekke Hobbe kom fra S*Francesca’s som hadde, og har, noen fantastisk fine katter. Jenta på bildet er datteren til Hobbe, og er en av to i C-kullet mitt. Broren Oberon ble min første eksport. Han reiste til Holland.

Mitt første sibirkattkull kom i 2007. Mamma het S*Ja Znaju Aztii Afanasievna, og pappa het Oliver Nostalgie Beauty.

Jeg ønsket meg en rase med mer farger enn birma, så jeg kikket litt på Maine coon. Men så kom jeg over siden til (N) Gaupekatten, og der oppdaga jeg en helt ny rase, nemlig sibirkatten. *poff*, så var Maine coon helt glemt. Det fantes bare noen få sibirkatter i Norge, og Camilla hadde enda ikke fått sin egen hjem. Men jeg bare måtte ha en sibir, så jeg satte meg på venteliste hos Camilla.

Men min første sibirkatt kom til meg fra Sverige. S*Ja Znaju Aztii Afanasievna var en herlig positiv, selvsikker og veldig glad jente. Dessverre var ikke typen den beste.

Skjønnheten på bildet er en av ungene i kullet. Hun heter Samara Nostalgie

Isak er avkom etter (N) Gaupekattens Frøken Norge fra Camilla over, og min andre egne hannkatt som var finsk import og het FIN*Amante’s King of Taiga.

Dette kullet ble en god læring for meg. Den første ungen som kom ble nemlig sittende bom fast halvveis ute.

Jeg hadde to læresetninger jeg har festa meg med i hodet. Den ene var at det i verste fall er livet til mor som er viktigst å redde, og den andre var at dyrlegen ikke kan gjøre noe så lenge ungen er så langt ned i fødselskanalen. Da må den ut, og jeg kan dra like godt som dyrlegen.

Mamma led stakkars, og jeg bestemte meg for at nå skulle ungen ut koste hva det koste ville. Mamma pressa og jeg dro. Det var lite hyggelig, og jeg hadde vondt i hele meg for jeg forsto jo at ungen neppe kom til å overleve. Heldigvis viste det seg fort at ungen aldri hadde livets rett. Tarmene var på utsiden, så den var dødfødt. Etter at den ungen var ute kom Isak lett som en fjert, og han levde et langt og godt liv.

Summer-kullet har betydd mye for mitt oppdrett. Mamma var en hunnkatt fra (N) CarilloCat, og pappa var Taiga, den finske hannen nevnt over.

Kattungen til venstre ble min beholder. Hun het i utgangspunktet Instant Karma, men vi la til “of Summer” siden mamma tragisk døde når ungene var 9 uker gamle.

Jentene fant fort ut at gutter også har pupper, så når mamma var borte pattet de likegodt på pappa Taiga

Jeg og Kari fra (N) CarilloCat kjøpte en flott katt sammen fra FI*Lumikissan. Jeg så utrolig mye opp til dem, og hadde aldri turt å spørre dem om å få kjøpe katt på egenhånd. Derfor satte, og setter jeg utrolig pris på at Kari tok meg med i dette samarbeidet.

Teddy ble pappa til denne lille tøffinger. Mamma var stortjukk, så vi forventet oss 6 kattunger. Overraskelsen ble stor når det kun kom en, og at han i tillegg ikke hadde noe hvitt. Mamma hadde nemlig veldig mye hvitt. Han var så mørk at han ikke kunne få noe annet navn enn Bårr i Bekkmørtna.

Bårr flyttet til forvert, og fikk flere kull i mitt oppdrett.

Så var det første kullet til Karma og Teddy. Et kull jeg så enormt fram til, og jeg ønsket meg så veldig ei skilpadde jeg kunne beholde. I dette kullet kom min elskede Magda. Hun er en fantastisk katt, og hun bor hos meg enda som kastrert kosekatt og toppsjef.

Jeg elsker henne

Denne herligheten var en av to gutter fra samme kombinasjon som Bårr i Bekkmørtna. To unger prøvde å komme ut samtidig, så vi måtte til slutt ta keisersnitt. Dessverre var det bare to av seks kattunger som klarte seg.

Gutten på bildet reiste helt til Canada. Der har han fått mange flotte barn, og har levd som en kosekatt til tross for at han har vært fertil i mange år.

Dette er Kitty Purry. Hun er datter av en jente som bodde hos forvert i Tromsø, og mormor er Frøken Norge som er nevnt ovenfor. Pappa het S*Lubov Sibiri Pande Bolchov som jeg fikk kjøpe hos Elisabeth. Pande bodde, og bor, også hos forvert.

Jeg har vært heldig å ha hatt så mange snille forverter, og er evig takknemlig.

Kitty Purry flyttet hjem til meg, og senere til Anne Grete med avtale om et kull hos henne. Nå er Kitty “storesøster” til ei som heter Taiga og stortrives på sørlandet

Dette er et vanskelig kull å tenke på. Magda fikk disse når hun var 3 år, og hun var nok usikker i mammarollen. I tillegg tok mormor Karma over styringa og stjal kattungene så snart hun fikk sjansen.

Sheldor flytta til forvert, og vi fikk noen supre kattunger etter ham. Speed of Light Leonard ble kosekatt, mens Hokus Pocus Pocahontas flytta til et par som alltid har elska mamma Magda, og endelig skulle få sin første sibir.

Hva som skjedde aner jeg ikke, for Pocahontas var frisk og glad mens hun bodde her, men i nytt hjem ble hun syk. Masse prøver ble tatt, men dyrlegen kunne ikke sette fingeren på noe spesielt. Når hun var rundt året ble hun avlivet. Enda i dag gjør det vondt å se bilder av den vakre jenta som fikk et så kort og tragisk liv.

Tusen takk Maud og Bertil, dere vet 💔❤️

Denne gjengen ble født hos forvert i Trondheim, og jeg beholdt nr to fra venstre. Hun het Ashoka Tano. Livet begynte litt vanskelig for Ashoka for hun ble flyttet til noen forskjellige hjem før hun endelig fikk sitt forever home hos Linda.

Ashoka er nok en veldig spesiell og bestemt katt. Når hun var fertil og hadde løpetid tissa hun absolutt overalt. Jeg har aldri vært borti noe så ille!

I tillegg la hun alle de andre kattene til Linda for hat, så det var nok vanskelig å frustrerende både for Linda + familie, Ashoka selv og alle husets andre katter før Ashoka endelig ble kastrert.

Ashoka fikk ett kull, og det var nok for alle parter 🙂

Vår deilige Magda fikk lov til å møte FIN*Lumikissan Urban Cowboy som eies av (N) Fredtun, og det møtet resulterte i dette kullet. Jenta Kiitos flytta tilbake til pappa og resten av (N)Fredtun-gjengen. Matti beholdt jeg selv, og han fikk noen kull hos meg + ett hos min gode venninne Heidi.

Matti ble fertil allerede når han var 6 mnd, og da parret han sin egen mor! Det ble to gutter ut av den parringer, og begge ble solgt til kos.

Snakk om å lære “the hard way”.

Her er det andre kullet etter Matti. Mamma var Kitty Purry, og han klarte å parre henne når han var 7 mnd.

Datteren min skulle reise til Canada som utvekslingsstudent, så jeg måtte til Oslo for å ta farvel med henne. Derfor ble det mannen min Solomon som fungerte som jordmor. Siden han er fra Kamerun, ble disse oppkalt etter kamerunske stammer.

Jeg beholdt Bali Chamba selv. Bayangi ble solgt til avl i Sverige, og Bakoko reiste helt til Australia. Bakossi ble kosekatt.

Som sagt flyttet Kitty Purry til Anne Grete. Avtalen var at Karma skulle flytte til henne slik at hennes Taiga skulle få selskap, men hun døde plutselig bare noen dager før hun skulle reise. Derfor fikk Kitty Purry flytte istedenfor.

Anne Grete hadde ett kull på Kitty, og da hadde (N)Solstorms kommet rundt alfabetet for første gang. Jeg hadde hatt 29 kull på 13 år med andre ord.

Pappa er King of Hearts, som er broren til Anne Gretes egen Taiga. Det ble et nydelig kull, og det er vel ingen tvil om at Anne Grete koste seg med de små trollene.

Aske har hatt et kull og er nå kastrert. Aurora Polaris er solgt med avlsrettighet, men har ikke hatt kull. Ask bor hos en oppdretter i Sverige, og har fått noen flotte kattunger der.

Så oppdaga jeg plutselig at jeg bare hadde katter som var i slekt med hverandre, og da var det på tide å få inn litt nytt blod.

*Litt” er et relativt begrep… Jeg fikk Gulla og Karmen fra Polen, Leo fra Ukraina, Atlas og Hope fra Sverige, Nappi fra Finland og Better be Good! fra Norge i løpet av et par år…

Jeg eier ikke alle alene, så det er ikke riktig så ille som det kan virke, men nå er det stopp!!

Dette er Magda sitt siste kull. Jeg ønsket meg fryktelig en jente etter Magda. Hun hadde ikke hatt mange kull tidligere, og var i god form, så jeg hadde ingen bekymringer for å ta et siste kull på henne selv om hun var 7 år.

Pappa til kullet er min vakre Ukrainske import Leonardo Siberian Sapphire. Kullet var helt nydelig og tre gikk til avl. Selv beholdt jeg Chippewa Dreamcatcher. Call me Sugar ble solgt til avl i Sverige, og CUL8R Alligator bor i Sveits.

Her er det nydelige kullet etter min første polske import. Mamma heter Gulla Colour Foot* PL, og pappa er vakre S*Crazy Tail’s Atlas.

Gulla stressa mye de to første dagene så vi mistet dessverre to unger. Men fem stykker klarte vi å redde.

Det er i dette kullet min vakre Dankert-Anna ble født. Hun er min første blåskilpadde, og jeg er helt betatt.

Dirty Diana (Bia) bor hos en oppdretter i Norge, og Dr. Zhivago bor hos en oppdretter i Sverige

Så har vi kommet frem til mitt så langt siste kull. Denne gjengen er etter Bali Chamba og Atlas.

Her ble overraskelsen at det ble så veldig mye hvitt. Hvitflekkighet er altså ikke lett å forutsi.

I dette kullet falt jeg pladask for (für) Elise. Det er ingen tvil om at hun er den typemessig beste, men jeg falt så for fargen til Effie Trinket så jeg valgte å se bort fra mine avlsprinsipper for en gangs skyld. Men jeg hadde bestemt meg for at jeg ikke skulle selge Elise til kos, i verste fall fikk jeg beholde begge to.

Heldigvis fikk Elise flytte til snille Mats som er forvert for (N) CarilloCat, så hun kommer til å bidra til avlen der.

Så langt har jeg altså kommet på 15 år. Jeg har hatt 34 kull, og jeg har hatt både opp- og nedturer. Alt har jeg ikke skrevet om her, da hadde jeg aldri blitt ferdig. Jeg har mange minner, og noen av dem har jeg delt med dere i dag. Jeg håper det kan være til hjelp og inspirasjon for nye oppdrettere.

Men 15 år er bare begynnelsen.

Jeg har ikke fortalt at vi venter kull før jul, men det gjør vi altså. I tillegg har jeg noen spennende planer for 2021.

La oss håpe at det blir bedre enn 2020

Helt til slutt i dette lange innlegget er den vordende mor, Karmen Colour Foot* PL.